CEDAW og føroyska fosturtøkulógin
13. aprÝl 2015


7. mars Ý ßr frŠttist, at ST (Sameindu Tjˇ­ir) mŠlti til, at f°royska fosturt°kulˇgin var­ endursko­a­, og at ST sß at ta­ var ein trupulleiki, at vit ikki hava frÝa fosturt°ku Ý F°royum. Spurnartekin vˇr­u eisini sett vi­ gˇ­skuna av heilsur°ktini, sum kvinnur Ý F°royum og Gr°nlandi fßa.


Hetta kom fram Ý samband vi­ nřggja frßgrei­ing um CEDAW sßttmßlan frß CEDAW nevndini hjß ST.

 

CEDAW nevndin er ein fyrisitingarligur stovnur undir ST. Endamßli­ vi­ nevndini er at kanna hvussu tey lond, sum hava undirskriva­ CEDAW sßttmßlan, halda hann. Og at gera tilmŠli hesum vi­vÝkjandi, innani karmarnar Ý altjˇ­a vi­urkendum mannarŠttindum.


Nevndin er ein fyrisitingarlig eind uttan l°gfr°­isligar heimildir og hon hevur ongi rŠttindi at endurtulka altjˇ­a vi­urkend mannarŠttindir ella at trřsta lond at gera broytingar uttanfyri ta­, sum er vi­urkent sum mannarŠttindir.

 

Nevndin hevur als ongar heimildir til at leggja trřsta lond at innf°ra frÝa fosturt°ku. TÝverri tykist ta­ sum, at mong ikki eru grei­ yvir hetta.


CEDAW sßttmßlin var­ gj°rdur Ý 1979 vi­ tÝ fyri eyga, at beina burtur allan ˇrŠtt, i­ var­ framdur mˇti kvinnum. Greinarnar Ý sßttmßlanum umr°­a millum anna­ heilsur°kt, fyribyrging, verju mˇti har­skapi, ˙tb˙gving og grundleggjandi mannarŠttindir:  www.un.org/womenwatch/daw/cedaw/text/econvention.htm



Tv°rrandi kunnleiki um F°royar

Vit harmast um at CEDAW mŠlir til, at Danmark ger broytingar Ý f°roysku fosturt°kulˇgini.

Hetta tilmŠli vÝsir greitt, at CEDAW nevndi neyvan hevur sett seg inn Ý politisku vi­urskiftiini millum rÝkispartarnar.


- Veit CEDAW nevndin ikki, at F°royar eru sjßlvstřrandi ß heilsu°kinum?

 

- Veit CEDAW nevndin ikki av, at vit Ý F°royum geva gˇ­a r°kt til barnakonur, hava gˇ­ heilsustarvsfˇlk, gˇ­ sj˙krah˙s og eitt vŠlvirkandi infrakervi?

 

- Veit CEDAW nevndin ikki, at vit Ý F°royum hava eina lˇg, sum loyvir fosturt°ku heilt upp til 16. viku. Ta­ vil siga 4 vikur longur enn Ý Danmark?

 

- Veit CEDAW nevndin ikki, at f°royska fosturt°kulˇgin longu loyvir fosturt°ku, Ý nˇgvum sera leysliga tulka­um f°rum?

 

 

Fosturt°ka er ikki fyribyrging.

Fosturt°ka er ein tilvita třning av menniskjum Ý mˇ­urlÝvi. Flestu teirra eru p˙ra frÝsk. Fosturt°ka fremur tÝ eisini grˇ­rarlÝkindi fyri einum samfelagi, har mannanmunur ver­ur gˇ­tikin. Vit liva Ý einari tÝ­ har tey ˇf°ddu kunna veljast frß, bara tÝ at tey bera brek, eru gitin Ý einum ˇlagaligum tÝ­arskei­i, eru ˇynskt ella tÝ at tey eru gentur.


Fosturt°ka ver­ur oftast framd tÝ at mamman kennur seg undir trřsti, ella beinlei­is undir tvingsli, tÝ at hon er svikin, ella manglar upplřsing og stu­ul og/ella livir Ý ˇtta ella fßtŠkrad°mi.


 

Fosturt°ka er ein ßlvarslig hˇttan mˇti heilsuni hjß kvinnum

Umframt at oy­a ˇsek lÝv er fosturt°ka eisini ein hˇttan mˇti heilsuni hjß kvinnum. Nřggjar kanningar ˙r USA, Nř SŠlandi, Finlandi, Norra, Danmark, Kina og India vÝsa, at kvinnur sum hava fingi­ fosturt°ku, eru upp Ý 6 fer­ir st°rri vanda fyri at taka lÝvi­ av sŠr. Slˇ­brˇtandi kanningar gj°rdar Ý Kina og Indiu vÝsa eisini, at kvinnur sum hava fingi­ fosturt°ku, eru Ý 40ş60% st°rri vanda fyri at fßa brˇstkrabba. 


Kanningar gj°rdar Ý Mexico, ═rlandi og Chile vÝsa harafturat, at lond, sum ikki hava frÝa fosturt°ku taka sŠr betri av barnakonum Ý vi­gongutÝ­ini. Dey­stÝttleikin er st°rri millum kvinnur, sum hava fingi­ fosturt°ku Ý mun til tŠr, sum ikki hava. Fosturlßt og a­rir trupulleikar vi­ kvinnuheilsuni eru eisini meira vanligir eftir fosturt°ku og post abortion trauma (sßlarmein eftir fosturt°ku) er eitt vanligt fyribrygdi:  http://afterabortion.org/1999/more-research-on-post-abortion-issues/



Fosturt°ka er ikki mannarŠttur

Um CEDAW nevndin roynir at f°ra fram, at rŠtturin til fosturt°ku er r°kt av kvinnuheilsu, for­ar fyri mismuni og f°rur til betri mannaarŠttindir fyri kvinnur er hetta ikki rŠtt. Fosturt°ka er ikki heilsur°kt. Hon třnir ˇf°dd lÝv og ger ska­a ß kvinnur. Fosturt°ka er ikki nevnt sum ein mannarŠttur Ý n°krum altjˇ­a sßttmßla um mannarŠttindir. Tv°rturÝmˇti er herfer­in sum CEDAW og a­rir felagsskapir f°ra, eitt beinlei­is ßlop ß vi­urkend mannarŠttindir. Herfer­in fyri frÝari fosturt°ku hˇttir okkara vir­i sum menniskju, bŠ­i hjß teimum ˇseku Ý mˇ­urlÝvi og hjß mammum teirra.


Heldur ßtti CEDAW nevndin at arbeitt fram Ýmˇti, at allar kvinnur hava javnbjˇ­is rŠttindir til sk˙lagong, reint vatn, heilivßg og heilsuverk, sum °ll eru ney­ug vi­urskifti sum skulu til, fyri at r°kja heilsuna hjß kvinnum, Ý best m°guligan mun. Harumframt at tryggja at kvinnur ikki ver­a lagdar undir trřst ella tvinga­ar at fßa fosturt°ku framda, og at tŠr fßa allar ney­ugar upplřsingar um fosturt°ku ß­renn avger­in ver­ur tikin. Um hetta var arbei­ssetningurin hjß CEDAW nevndini, hev­i hon veri­ tr˙gv mˇti mannarŠttindasßttmßlum og hildi­ seg til sÝnar heimildir.



F°roya Pro Vita  -  lesarabrŠv, 10. aprÝl 2015



Vßgaportalurin

Portal

In.fo





Lesa meira har:  Fosturt°kulˇgin 


                            MannarŠttindir

                            

                           Aftanß fosturt°ku


                           Fosturt°ka og har­skapur